Smerteklassifiseringer er nyttige verktøy i vurdering og diagnostisering av pasienter med smerte, og de kan også veilede kliniske beslutninger når helsepersonell skal fastsette den mest hensiktsmessige behandlingsplanen.¹

Smerte er hovedsakelig definert etter varighet (se avsnittet "Klassifisering etter varighet" for mer informasjon), men kan klassifiseres ytterligere etter anatomisk område, etiologi, intensitet og patofysiologi. Det er ofte nødvendig å kombinere flere smerteklassifiseringer for å kunne vurdere en pasients smerte.¹ Det er viktig å merke seg at disse ulike klassifiseringene er endimensjonale. For å gi optimal behandling som innebærer en omfattende vurdering og multimodal behandlingstilnærming, kan det derfor være nødvendig å ta i bruk flere smerteklassifiseringer samtidig.¹

Etiologisk smerteklassifisering har som mål å avgrense årsaken til smerten og kan grovt deles inn i kreftrelatert og ikke-kreftrelatert smerte.¹ Tradisjonelt har langvarig smerte forbundet med kreft blitt betraktet som en separat enhet på grunn av dens kompliserte etiologi og de mer aggressive behandlingsmetodene som ofte brukes.³ Imidlertid finnes det ingen bevis som tyder på at de nevrale mekanismene som ligger til grunn for kreftrelatert smerte er forskjellige fra andre tilstander med langvarig smerte.³ Andre årsaker til smerte inkluderer akutt skade eller underliggende sykdommer/tilstander og behandling forbundet med skader eller sykdommer/tilstander, for eksempel kirurgi.¹

Smerte kan klassifiseres som nociseptiv, nevropatisk eller i tilfeller med langvarig smerte som nociplastisk, avhengig av patofysiologi og type skade/irritasjon som fører til opplevelsen av smerte.^1,4

Nociseptiv smerte beskriver en normal fysiologisk respons på vevsskade som følge av traumer, ikke-legende skade eller inflammatoriske prosesser.^3,4 The International Association for the Study of Pain (IASP) definerer nociseptiv smerte som «smerte som oppstår som følge av faktisk eller truet skade på ikke-nevralt vev og skyldes aktivering av nociseptorer».⁵ Det er to kategorier av nociseptiv smerte: somatisk smerte som refererer til skader i muskel- og skjelettsystemet og visceral smerte som refererer til skader på indre organer og føles ofte indirekte.¹

Nevropatisk smerte er definert som smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet og oppstår som et resultat av unormal nevral aktivitet.^1,4 Nevropatisk smerte kan beskrives som sentral eller perifer, avhengig av om lesjonen er i det perifere eller i det sentrale nervesystemet.⁴

Nociplastisk smerte er definert som smerte som oppstår på grunn av endret nocisepsjon, til tross for manglende klare bevis på faktisk eller truet vevsskade som forårsaker aktivering av perifere nociceptorer, eller bevis på sykdom eller lesjoner i det somatosensoriske systemet som forårsaker smerten^1,3,4

Anatomisk smerteklassifisering brukes for å fastslå hvilken eller hvilke deler av kroppen pasienten opplever smerte i.¹ Det er ofte det første steget under smertevurderingen.¹ Somatisk smerte er spesifikk for skadestedet og oppstår via smertereseptorer som aktiveres i skjelett, muskler, hud, ledd, leddbånd, sener og bindevev.⁶ I motsetning til dette oppstår visceral smerte i indre organer, men smerte forbundet med indre skader er vanskelig å lokalisere på grunn av lavt antall nociseptorer i indre organer, og det faktum at afferente fibre er mindre representert i hjernebarken.⁷ Hvis man ikke tar hensyn til akutte smertetilstander, er ifølge en europeisk undersøkelse, de vanligste områdene for langvarig smerte: rygg og ledd, tett etterfulgt av nakke- og hodepinerelatert smerte.⁸

Smerteintensitet er definert som styrken av den opplevde smerten.⁹ Det finnes ulike verktøy som kan brukes for å måle smerteintensitet, inkludert visuell analog skala (VAS), verbal vurderingsskala (VRS), numerisk vurderingsskala (NRS) og grafiske skalaer.^1,9 Disse målemetodene krever at pasienten subjektivt vurderer styrken av smerten basert på numeriske eller verbale beskrivelser.⁹ Det finnes også andre måleskalaer, f.eks. smerteskalaen "Face, Legs, Activity, Cry and Consolability (FLACC) scale", som kan brukes til å vurdere smerte hos pasienter som ikke har mulighet til å verbalt utrykke smerten sin tilstrekkelig.¹⁰

Smerte kan beskrives som akutt eller langvarig, avhengig av hvor lenge pasienten opplever smerten.¹

Akutt smerte er kortvarig og går over i løpet av 3-6 måneder.¹ Det er kroppens respons på en spesifikk skade eller traume, og det har en biologisk hensikt.¹ Den viktigste egenskapen til akutt smerte er at den er selvavgrensende:¹¹ smerten forsvinner når vevet leges eller repareres.¹

I noen tilfeller kan imidlertid akutt smerte utvikle seg til langvarig smerte, definert som smerte som varer i mer enn 3 måneder, og som vedvarer utover den normale helbredelsestiden uten noen biologisk hensikt.^1,11,12